Stimulusstyrken

Stimulusstyrken, eller stimulusintensiteten, er størrelsen eller kraften til et stimuli som sanseorganene kan registrere. Den fysiske stimulusstørrelsen varierer mellom sansemodaliteter, mens den opplevde styrken ofte beskrives som hvor sterkt stimuli blir oppfattet, for eksempel lysstyrke, høytt volum eller smerte.

Måling og variasjon mellom sansemodaliteter: For synet måles stimulusstyrken ofte som lysintensitet eller luminans (for eksempel candela per kvadratmeter). For hørsel måles trykkamplitude i desibel SPL. For berøring avhenger det av mekanisk trykk eller vibrasjon. Smak og lukt vurderes ofte som intensitet relatert til konsentrasjon eller konsentrasjon av kjemiske stoffer. Perseptuell styrke kan derfor være avhengig av både fysiske mål og hvordan sanseceller og hjerne tolker signalet.

PSYKOFYSIS og forholdet mellom stimulus og opplevelse: Forbindelsen mellom stimulusstyrke og persepsjon følger ofte ikke en rettlinjet kurve. Weber's lov beskriver at den minste merkbare forskjellen (jND) mellom to stimuli er proporsjonal med baseline-stimulusen; Fechners lov knytter opplevelsesstyrke til logaritmen av stimulusstyrken. Stevens' kraftlov gir en modalitetsavhengig eksponent som beskriver hvordan opplevd intensitet vokser med stimulusstyrken.

Nervøs koding og grenser: Reaksjonsstyrken i sensoriske nerver øker ofte med stimulusstyrken gjennom høyere firedelingsfrekvenser eller større populasjonsrekruttering, inntil adaptasjon og metning trekker kraften ned. Absolutte terskler og differensial terskel er viktige begreper i vurdering av stimulusstyrke og sensorisk kapasitet.

Praktiske anvendelser: Kunnskap om stimulusstyrke brukes i alt fra utformingen av visuelle displays og lydnivåer til kliniske tester av sansefunksjon og smertehåndtering.