Stigmareduksjon

Stigmareduksjon er innsats for å redusere stigma, fordommer og diskriminering rettet mot personer eller grupper som blir stigmatisert i samfunnet. Begrepet brukes i sammenhenger som helse, psykisk helse, rusmiddelbruk, funksjonshemming, seksuell legning, etnisitet og migrasjon. Målet er å øke aksept, inkludere rettigheter og bedre tilgang til tjenester.

Teoretisk bygger stigma-reduksjon på blant annet Erving Goffmans beskrivelser av stigma og Allports kontakt-hypotese, som påstår at direkte kontakt med mennesker som avviker kan redusere fordommer. Forskning viser at kombinasjoner av kunnskapsbasert utdanning og strukturert kontakt ofte gir varige holdningsendringer, spesielt når kontaktformen er likestilt og menneskelig.

Tilnærminger inkluderer utdanningskampanjer som utvider kunnskap og utfordrer myter, kontaktbaserte intervensjoner mellom berørte personer og publikum, språk- og medieforandringer som reduserer stigmatiserende framstillinger, og organisatoriske samt politiske tiltak som inkluderende lover, anti-diskriminering og tilrettelegging i arbeidsliv og helsevesen. Involvering av personer med erfaring er sentralt.

Effekter av stigmareduksjon måles ofte gjennom endringer i holdninger og diskriminering, forbedret tilgang til helsetjenester og bedre livskvalitet for berørte. Evalueringene varierer mellom kontekster og kan inkludere spørreundersøkelser, kvalitative intervjuer og naturvitenskapelige utfallsdata. Utfordringer inkluderer kulturelle forskjeller, ressursmangel og risiko for overfladiske eller stigmatiserende kampanjer hvis metodene ikke følger etisk rammeverk.

Stigmareduksjon er relevant i helsevesen, utdanning, arbeidsliv og medier. Tiltak omfatter skoleprogrammer, helseinformasjonskampanjer, arbeidsgiverpolicy og medier som fremmer nyanserte og respektfulle framstillinger av berørte grupper.