Stenganografi

Stenganografi, eller steganografi, er læren om å skjule en melding i et annet medium slik at budskapets tilstedeværelse ikke blir merket. Målet er konfidensialitet: bare den tiltenkte mottakeren kan hente ut innholdet, mens en potensiell avlytter ikke oppdager at kommunikasjon finner sted. Dette står i kontrast til kryptering, som gjør innholdet ulestbart uten riktig nøkkel, men ikke nødvendigvis skjuler at det foregår kommunikasjon.

Historisk sett har stenganografi røtter tilbake til antikken, hvor meldinger ble skjult i vanlige tekster eller objekter. Med digitaliseringen kom digitale medier som bærer av meldinger, og feltet utviklet seg til å omfatte teknologi for å skjule data i bilder, lyd, video og nettverk.

Metoder og medier: Digitale teknikker kan deles inn i tekst-, bilde-, lyd- og videobasert stenganografi. Generelt forsøker man å gjøre små endringer i mediet eller å spre data i frekvens- eller transformasjonsdomener slik at endringene ikke er merkbare for menneskelig sansing. En nærliggende form er digital vannmerking, som ofte har formål å identifisere eierskap eller integritet.

Steganalyse er studiet av å oppdage skjulte meldinger. Dette inkluderer statistiske metoder, visuell inspeksjon og maskinlæring. Hovedutfordringer er å øke kapasiteten samtidig som man opprettholder diskresjon og robusthet mot komprimering eller filbehandling.

Bruksområder og etikk: Stenganografi har legitime formål som opphavsrettsvern og beskyttede kommunikasjonskanaler i sensitive miljøer, men brukes også til ulovlig skjuling av informasjon. Juridiske og etiske spørsmål er sentrale, og regler varierer mellom jurisdiksjoner.