Stemmerettighetene

Stemmerettighetene refererer til den rettslige retten til å delta i valg. De er et grunnleggende element i et representativt demokrati og avgjør hvem som kan avgi stemme i nasjonale, lokale valg og i folkeavstemninger. Begrepet omfatter både retten til å stemme og, i mange systemer, den relaterte retten til å stille til valg.

I Norge er stemmeretten i dag primært knyttet til borgere som er 18 år eller eldre på valgdagen. Rettigheten gjelder ved valg til Stortinget, ved kommune- og fylkestingsvalg, samt ved visse typer folkeavstemninger. Det finnes regler for velgere som bor i utlandet og som registrerer seg for å stemme ved nasjonale valg. For å kunne delta, kreves som regel norsk statsborgerskap og oppfyllelse av alderskravet.

Historisk har stemmeretten i Norge utviklet seg fra en snever ordning basert på eiendom og skatt på 1800-tallet til bredere deltakelse. Grunnloven av 1814 ga begrenset stemmerett, som senere ble utvidet for mannlige borgere. I 1913 fikk kvinner stemmerett ved nasjonale valg. Gjennom de neste tiårene ble stemmeretten utvidet videre mot universell stemmerett for borgere.

I en bredere internasjonal kontekst har stemmerettighetene vært et sentralt tema i demokratiske land, med utvidelser av deltakelse fra eiendomskrav og andre kvalifikasjoner i 1800- og 1900-tallet. Moderne debatter retter seg ofte mot lik tilgang, inkludering av marginaliserte grupper og balansen mellom deltakelse og integritet i valgprosessen.