Stabiliseringstiltak

Stabiliseringstiltak er tiltak som har som formål å opprettholde eller gjenopprette stabilitet i et system som står overfor forstyrrelser eller risiko. Begrepet brukes i ulike felt, blant annet makroøkonomi, offentlig politikk, infrastruktur og miljø, og innebærer ofte tiltak som demper uønskede svingninger i etterspørsel, priser eller risiko.

I makroøkonomi deles stabiliseringstiltak ofte inn i automatiske stabilisatorer og discretionary tiltak. Automatiske stabilisatorer er mekanismer som virker uten at det kreves ny lovgivning, for eksempel progressiv skatt og offentlige overføringer ved arbeidsledighet. Discretionære stabiliseringstiltak innebærer aktiv politikk, som midlertidige skatteletter, økt offentlig investering eller andre stimuleringspakker tilpasset konjunkturene.

I tillegg kan stabiliseringstiltak omfatte innsats for å sikre infrastruktur og samfunnskritiske systemer mot risikoer som naturhendelser, markedsvolatilitet eller supply-kjeder. Dette inkluderer tiltak som å styrke bygninger og transportlenker, forbedre beredskap og katastrofehåndtering, samt tiltak som stabiliserer finansielle markeder og valutakursutvikling gjennom penge- og finanspolitikk.

Fordelene med stabiliseringstiltak er bedre kontroll av konjunktursvingninger, tryggere leveranser av offentlige tjenester og redusert risiko for alvorlige nedgangstider. Begrensninger kan være budsjettbelastning, forsinkede virkningsmekanismer og risiko for inflasjon eller langsiktige gjeldseffekter ved mislykkede eller overdrevent aggressive tiltak.

Se også: finanspolitikk, pengepolitikk, kompromiss mellom vekst og budsjettbalanse.