Språkdekningen

Språkdekningen er et begrep som beskriver hvor bredt et produkt, en tjeneste eller et datasett støtter og presenterer språk. Den omfatter både grensesnittets språkvalg og tilgangen til innhold på ulike språk, samt språklige funksjoner som talegjenkjenning og tekst-til-tale. Språkdekningen innebærer også hvor dypt hvert språk er integrert i systemet, for eksempel når terminologi, datoformat og kulturell tilpassing er tilpasset ulike språkmarkeder.

Mål og dimensjoner: Språkdekningen måles ikke bare i antall støttede språk, men også i hva slags innhold og hvilke funksjoner som er tilgjengelige på hvert språk. Viktige dimensjoner er brukergrensesnittet (UI-lokalisering), innholdsdekning (artikler, brukerveiledninger, metadata), og språkstøtte for input og output (stemme-, tekst- og søkefunksjonalitet). Kvalitet og konsistens i oversettelser er like viktig som antall språk.

Betydning: God språkdekning kan øke tilgjengelighet, brukeropplevelse og geografisk rekkevidde, spesielt i flerspråklige markeder. Den er også relevant for rettighets- og samsvarskrav samt for inkludering av brukere med ulike språkbakgrunner. Likevel er bred dekning ikke ensbetydende med høy kvalitet; oversettelser av lav kvalitet eller lite kulturell tilpasning kan svekke brukernes tillit.

Tilnærminger og utfordringer: Forbedringer skjer gjennom profesjonell lokalisering, maskinoversettelse kombinert med menneskelig kvalitetskontroll, terminologistyring og regelmessig innholdsoppdatering. Utfordringer inkluderer ressurser til mindre språk, dialektvariasjon, flere skriftsystemer og ulike rett-til-venstre-skriftsretninger, samt behov for konsistens på tvers av plattformer og regioner.

Se også: internasjonalisering (i18n), lokalisation (L10n), oversettelsesforvaltning, og universell utforming.