Spillopplevelsen

Spillopplevelsen refererer til den subjektive opplevelsen en spiller har under spill, og omfatter kognitiv prosessering, emosjonelle responser og persepsjonelt engasjement når spilleren interagerer med spillsystemer, innhold og sosiale kontekster.

Den er flerdimensjonal og kan inkludere oppsluking (opplevd tilstedeværelse i spillverdenen), flyt (optimal balanse mellom utfordring og ferdigheter), narrativt engasjement og oppfattet agens (opplevelsen av at handlinger har meningsfulle konsekvenser). Opplevelsen formes av både spillet og spillerens tilstand.

Designfaktorer – mekanikker, tilbakemeldinger, vanskelighetskurver, pacing og progresjon; estetikk som visuelle elementer og lyd; brukergrensesnitt og tilgjengelighet; flerspiller og fellesskap. Kontekstuelle faktorer inkluderer spillerens humør, omgivelser, tidligere erfaring og kulturelle forventninger.

Teoretiske rammeverk som ofte brukes for å analysere spillopplevelsen inkluderer flyt-teori, oppslukning og tilstedeværelsesteori, samt selvbestemmelsesteori (autonomi, kompetanse og tilhørighet). Forskere bruker selvrapporterte spørreskjemaer, intervjuer, observasjon og fysiologiske målinger for å studere fenomenet.

Betydningen ligger i å informere spilldesign, evaluering av spillerengasjement, læringsutbytte i pedagogiske spill og spillerlojalitet. Å forstå spillopplevelsen hjelper utviklere å skape opplevelser som er engasjerende, inkluderende og tilgjengelige.