Spenningsrullering

Spenningsrullering er et begrep som brukes i norsk teknisk litteratur for å beskrive en rulleringsprosess hvor kontrollert spenning påføres et materiale når det passerer gjennom et sett med ruller. Målet er å oppnå ønsket deformasjon, styre retningen av mikrostrukturen eller pre-stresse et materiale som metall, polymer eller kompositter, samtidig som dimensjonsnøyaktigheten opprettholdes.

Prosessen foregår ved at materialet mates gjennom rullesystemet, hvor spenningen genereres av drivruller og/eller opptaksutstyr. Operatøren justerer rollegap, hastigheter og spenningsnivå for å oppnå ønsket grad av plastisk deformasjon. Temperatur kan kontrolleres for materialer som lett hardner ved forming. Spenningsrullering kan gjennomføres i kald eller varm tilstand, og i noen tilfeller etterfølges prosessen av varmebehandling for å avlaste eller omfordele indre spenninger.

Materialer og anvendelse. Metoden brukes i produksjon av flateskiver og ark av metall eller polymerer, i produksjon av platestykker med redusert bøyespreng og bedre dimensjonsstabilitet, samt i bearbeiding av kobber-, stål- eller aluminiumkanter, filmer og andre laminater. I noen tilfeller brukes spenningsrullering for å forbedre orientering av fibre i kompositter eller for å oppnå uniformt spenningsnivå i tynne lag.

Fordeler og begrensninger. Fordelene inkluderer bedre flathet, redusert restspenning, forbedret dimensjonsstabilitet og kontrollert mikrostruktur. Begrensninger er kostnadene ved utstyr og prosesskontrollen, risiko for sprekker eller skade ved over-spenning, og behovet for nøyaktig styring av parametere.

Se også: rolling, tensioning, prestressing.