Soppinfeksjon

Soppinfeksjon, eller mykose, er en infeksjon forårsaket av ulike sopparter som angriper hud, slimhinner, hår eller negler. De fleste infeksjoner er overfladiske og begrenset til ytre vev, men noen sopparter kan invadere dypere vev eller spre seg via blodet hos personer med nedsatt immunforsvar.

Vanlige former inkluderer dermatofytoser (dermetotoper kalt ringorm eller fotsopp), candidiasis (soppinfeksjoner i hud og slimhinner som munnsopp, vaginitt og hudrå) og onychomycosis (negler). En annen vanlig tilstand er tinea versicolor, forårsaket av Malassezia, som gir misfarging av huden. Infeksjonene varierer i plassering og alvorlighetsgrad.

Symptomer varierer etter sted. Huden kan være rød, kløende og flassende; negler kan bli fortykkede, misfargede og zokete. Slimhinner kan få hvite eller røde områder eller svesker. Diagnosen stilles ofte ut fra kliniske funn og bekreftes med laboratorietester som mikroskopi og direkte påvisning av sopp (for eksempel KOH-prep), soppkultur eller molekylære tester (PCR).

Behandling av soppinfeksjoner avhenger av infeksjonens art og alvorlighetsgrad. Overfladiske infeksjoner behandles vanligvis med lokal antifungal medisin (azoler som klotrimazol eller mikonazol; allylaminer som terbinafin). Mer omfattende eller systemiske infeksjoner krever orale antifungale midler (fluconazol, itraconazol, vorikonazol eller amfotericin B), ofte over flere uker til måneder, og med hensyn til mulig bivirkning og legemiddelinteraksjoner.

Forebygging inkluderer god hud- og personhygiene, tørre klær og sko, unngå deling av håndklær og utstyr, tidlig behandling av infeksjoner og kontroll av underliggende forhold som diabetes. Prognosen er generelt god for overfladiske infeksjoner, mens systemiske infeksjoner krever tettere oppfølging.