Soppceller

Soppceller er eukaryote celler som tilhører sopper, inkludert encellede gjærsopper og de større muggsoppene. De varierer i form fra små celler til komplekse nettverk av hyfer som danner et mycelium. Soppceller har en cellevegg laget av kittin og glukaner, i motsetning til planteceller som har cellulose. Cellemembranene inneholder ergosterol i stedet for kolesterol. Kjernen er avgrenset av kjernemembran og inneholder arvestoffet; cytoplasmaet huser mitokondrier, vakuoler, endoplasmatisk retikulum og Golgiapparatet.

Morfologi og vekst: Mange sopper består av hyfer som kan være septate (avgrensede celler) eller coenocytiske (uten tydelige septa). Sopp er heterotrofe og absorberer næring ved å utskille enzymer som bryter ned omgivelsene, og deretter tar opp de nedbrytede molekylene.

Reproduksjon: Aseksuell spredning skjer ofte via sporer som conidia eller sporangiosporer, avhengig av gruppen. Seksuell reproduksjon innebærer dannelse av ulike typer nasjonale spores, for eksempel askosporer eller basidiosporer.

Økologi og betydning: Sopp spiller sentrale roller som nedbrytere i økosystemet og som symbionter i mykorrhizasystemer, i liknende partnerskap og i lav. De har stor industriell betydning: gjær brukes i baking og brygging, mens andre sopp kan forårsake plantesykdommer eller infeksjoner hos mennesker og dyr. Legemidler som retter seg mot ergosterol i soppmembraner brukes mot soppinfeksjoner. Soppmangfoldet henvender seg til forskning og bioteknologi på grunn av unike metabolske egenskaper.