Cellemembranene

Cellemembranene er de biologiske membranene som omgir celler og mange organeller. Hos eukaryoter består de primært av et dobbelt fosfolipidlag som fungerer som en barriere mellom cellens indre og ytre miljø, med innvevd kolesterol, proteiner og karbohydratforbindelser. Fosfolipidene har en hydrofil hode og hydrofobe haler, noe som gir membranen en semi-permeabel natur og fleksibilitet.

Membranens struktur følger den flytende mosaikk-modellen: fosfolipidlagene er flytende og proteiner og andre molekyler er innlejret i dem. Integrale (transmembrane) og perifere proteiner fungerer som kanaler, transportører, reseptorer og enzymer. Kolesterol bidrar til membranens fluiditet og stabilitet. Karbohydrater er ofte bundet til proteiner eller lipider på membranens ytre overflate og deltar i cellegjenkjenning og signalutveksling.

Cellemembranen regulerer utvekslingen av stoffer. Passiv transport, som diffusjon og fasilitert diffusjon, krever ikke energi. Aktiv transport bruker ATP og pumper, for eksempel natrium-kalium-pumpen. Vesikkeltransport som endocytose og eksocytose gjør det mulig å ta opp eller skille ut større partikler. Membranene deltar også i signaloverføring, opprettholdelse av ionebalanser og membranpotensialer.

I tillegg til plasmamembranen finnes membraner i organeller som kjernemembranen, mitokondriemembraner og membraner i endoplasmatisk retikulum og lysosomer. I planteceller er plasmamembranen ofte forankret av en cellevegg og kloroplaster kan være til stede, noe som legger til ekstra struktur og funksjon i cellemembranens nettverk.