Snødekning

Snødekning beskriver andelen av jordoverflaten som er dekket av snø på et bestemt tidspunkt. Begrepet brukes i meteorologi, hydrologi og økologi for å forstå snøens rolle i energi- og vannbalanse, samt i økosystemer og infrastruktur.

Måling av snødekning skjer gjennom feltobservasjoner av snødybde og snøinnhold, samt fjernmåling fra satellitter. Sensorer som MODIS, Sentinel og Landsat gir globale tidsserier av snødekning, ofte kombinert med terreng- og vegetasjonsdata for å forklare variasjon.

Snødekningen påvirkes av temperatur, nedbør, vind, solinnstråling, terreng og vegetasjon. Skjerming fra skog, bratte skråninger og sydlige solvendte flater gir ofte mindre snø, mens lune områder kan samle mer snø.

I polare og fjellområder kan snødekningen være nær konstant vinteren gjennom, mens i tempererte soner er den sesongbasert. Regionalt varierer dekningen med høyde, retning og lokalt værmønster.

Snødekningen påvirker albedo, energibalansen og jordas overflateisolasjon. Den lagrer vann som snøvanninnhold og gir partiell tørr smelt i vår, som former hydrologi, økosystemer og vannressurser samt konsekvenser for transport og infrastruktur.

Klimaendringer kan redusere snødekningen og endre smelteperioder, noe som påvirker avrenning, vannbalanse og økosystemer. Effektene varierer mellom regioner, men mange områder opplever tidligere vårsmelte og kortere snøsesonger.

Snødekning brukes i værvarsling, hydrologiske modeller, klimaforskning og forvaltningsplaner, samt i planlegging av transport og infrastruktur i snødekte områder.