Smittoenheter

Smittoenheter er et begrep brukt i epidemiologi og folkehelse for å beskrive den minste enheten som kan føre til overføring av en infeksjon i en modell eller risikovurdering. Begrepet er operasjonelt og kontekstavhengig; det er ikke en fast biologisk enhet, men en definisjon som tilpasses sykdom, setting og analyseformål.

I praksis kan en smittoenhet være forskjellig avhengig av sykdommen. For respiratoriske infeksjoner kan en smittoenhet være et enkelt infeksjonsevent eller en kontakt mellom en smittsom og en mottakelig person. For miljøbasert overføring kan en smittoenhet være et forurenset overflate eller en væske som kan forårsake infeksjon. For vectorbårne sykdommer kan en smittoenhet være et bitt fra en infisert vektor. Innen modellering brukes ofte operative definisjoner som er målbare i analysen.

Anvendelse og beregning: i en enkel modell kan antallet smittoenheter per tidsenhet multiplisert med sannsynligheten for overføring per enhet gi forventet antall nye tilfeller. Smittoenheter hjelper til å strukturere risiko, vurdere effekten av tiltak og sammenligne scenarier som vaksinasjon, smitteverntiltak eller miljøsanering. Definisjonen og estimeringen av smittoenheter er imidlertid avhengig av sykdommens natur og modellens detaljer, og kan være utfordrende å måle direkte.

Etymologi og bruk: ordet kommer fra norsk smitte og enhet, og brukes hovedsakelig i skandinavisk litteratur og offentlige helse-rapporter.