Smakstap

Smakstap er en tilstand der en person har redusert eller helt tapt evnen til å oppfatte smaken, eller opplever forstyrret smak (dysgeusia). Smakssansen dekker de grunnleggende smakene søtt, surt, salt, bittert og umami, og smakstap kan være midlertidig eller vedvarende. Noen opplever også endringer i smak i kombinasjon med nedsatt luktesans.

Årsaker inkluderer infeksjoner i øvre luftveier og nese (som influensa, forkjølelse eller COVID-19), nerveskade som påvirker smaksløkene eller ansiktsnerven, hodeskader eller nevrologiske tilstander. Medisiner som noen antibiotika, cellegift eller blodtrykksmedisiner kan utløse smakforstyrrelser. Ernæringsmangler, zinkmangel, røyking og dårlige tann- eller munnhuleforhold, samt systemiske sykdommer som diabetes eller Sjögrens syndrom, kan også bidra.

Symptomer inkluderer redusert evne til å oppfatte enkelte grunnsmaker, endret smak eller en vedvarende metallisk eller bitter smak. Ofte oppleves også nedsatt luktesans samtidig, noe som forsterker smakforstyrrelsen og kan redusere appetitten.

Diagnose gjøres av lege etter anamese og undersøkelse. Kan inkludere smakstester og utredning av nese og munnhule, samt vurdering av mulige underliggende årsaker som infeksjon, medikamentbruk eller nevrologisk sykdom.

Behandling retter seg mot årsaken. Mange tilfeller bedres når den underliggende tilstanden behandles eller legemiddelregimet endres. Ved behov kan ernæringsstøtte, god munnhygiene og røykeslutt være aktuelt. I enkelte tilfeller kan zinktilskudd vurderes ved påvist zinkmangel. Progresjonen varierer; noen får full bedring, andre opplever vedvarende smakforstyrrelser.