Slektskapsrelasjon

Slektskapsrelasjon er forholdet mellom to eller flere personer som stammer fra felles forfedre eller som er knyttet gjennom ekteskap eller partnerskap. Begrepet brukes i genealogiske studier, antropologi, genetikk og juridiske sammenhenger for å beskrive hvordan mennesker er tilknyttet hverandre gjennom familie.

Slektskapsforhold kan deles inn i blodbånd og ekteskapelige bånd. Blodbånd ligger i avstamming og felles stamfar, enten i direkte linje (for eksempel foreldre–barn og besteforeldre–barnebarn) eller i sidelinjer (for eksempel søsken, tanter/onkler, fettere/kusiner). Ekteskapelige bånd betegnes ofte som affinale og omfatter ektefeller samt innpåslåtte svigerrelasjoner. Vurdering av hvor tett to personer står i slektskapsgrad kan variere mellom kontekster, men måler ofte antallet ledd eller generasjoner mellom personene samt typen bånd (blod eller gjennom ekteskap).

Slektskapsinformasjon har praktiske anvendelser i arv- og familiejuridikk, helsevesen og genealogisk forskning. For eksempel kan arverett, taushetsplikt i medisinsk context og tiltak som involverer foster- eller adoptivfamilier påvirkes av hvor nært eller fjernt to personer er relatert. Kartlegging av slektskapsforhold skjer ofte med familiestamtre og slektskapsdiagrammer, mens DNA-testing kan bekrefte eller avkrefte antatte forbindelser.

Kendte termer i feltet inkluderer blodsbånd, affinale forbindelser, lineære og sidelike slektskaper samt begreper som konsanguinitet og genetisk slektskap. Slektskapsrelasjon er derfor et grunnleggende konsept i å forstå menneskelig familiehistorie og juridiske eller medisinske implikasjoner av familietilknytning.