Skrapmateriale

Skrapmateriale refererer til avfalls- eller restmaterialer fra produksjon, prosessering eller sluttbruk som har potensial for gjenbruk, resirkulering eller energiutnyttelse. Begrepet dekker flere materialkategorier, deriblant skrapmetall, skrapplast, treverk, glass og elektronisk avfall.

Skrapmetall deles ofte inn i jernholdig (ferro) og ikke-jernholdig (non-ferro) materiale. Jernholdig skrap består hovedsakelig av jern og stål og har høy tetthet og lavere verdi per kilo enn ikke-jernholdig skrap som kobber, aluminium, sink, bly og nikkel. Kilder inkluderer industrispill, rivingsprosjekter, husholdningsavfall og avfallsstrømmer fra produksjon. Plastskrap kommer i mange typer og kvaliteter og krever ofte sortering og rensing før videre behandling.

Prosessen innebærer innsamling og sortering, kutting og oppdeling i håndterbare fraksjoner, og deretter bearbeiding for spesifikke gjenvinningsstrømmer. Metallskrap går ofte til smelteverk eller raffineringsanlegg; plast og tre kan videreforedles til pellets eller brensel; og elektronisk avfall krever spesialhåndtering på grunn av farlige stoffer og miljøgifter.

Markedet for skrapmateriale påvirkes av prisene på råvarer i verdensmarkedet og av regulatoriske krav knyttet til avfall, sortering, rapportering og farlig avfall. Lokale ordninger for innsamling og gjenvinningsanlegg varierer mellom land og regioner.

Miljømessig gir resirkulering av skrapmateriale ofte betydelige energibesparelser og reduserte CO2-utslipp sammenlignet med nyproduksjon, samtidig som det bidrar til avfallsreduksjon og ressursutnyttelse. Utfordringer inkluderer blandet eller kontaminert materiale, logistikk og behov for avansert sortering og teknologi.