Sklerosekompleks

Sklerosekompleks er et medisinsk begrep som brukes som en beskrivende betegnelse i patologiske og radiologiske rapporter. Det refererer til et område i vev der sclerose, altså vevsfortykkelse eller herding, dominerer som en del av en kompleks endringsprosess. Begrepet er ikke en egen diagnose, men en måte å samle ulike senevevsendringer på under én paraply.

Forekomst og uttrykk kan variere mellom organer. I sentralnervesystemet kan sklerosekomplekser oppstå ved kronisk skade, inflammatoriske prosesser eller etter healing av tidligere lesjoner, og de kan bestå av fibrose, astrogliose og forkalkninger. I karvev eller andre organer kan de beskrive områder med arrdannelse og hardning som følger langvarig skade eller degenerasjon. Mikroskopisk inneholder et sklerosekompleks ofte fibrose og endrede vevsterskler, noen ganger med forkalkning eller inflammatoriske spor.

Diagnostisk sett kan sklerosekomplekser vises på bildediagnostikk som områder med økt tetthet eller karakteristiske signalforandringer, avhengig av modalitet og patologisk fase. Histologisk undersøkelse kan bekrefte fibrose/misforhold i vevet og bidra til å identifisere underliggende årsaker.

Behandling fokuserer på underliggende etiologi og symptomatisk håndtering, ettersom det ikke finnes en spesifikk behandling for selve sklerosekomplekset. Tiltak kan inkludere behandling av kronisk inflammatorisk sykdom, rehabilitering, eller kirurgisk vurdering ved avgrensede eller funksjonelle konsekvenser. Varianter og betydning av et sklerosekompleks avhenger av lokalisation og kontekst i hver pasient.