forkalkning

Forkalkning er en samlebetegnelse for avleiring av kalsiumsalter i vev der de normalt ikke forekommer. Den vanligste typen innebærer kalsiumfosfat (hydroksyapatitt) som avsettes i den ekstracellulære matriks.

Det finnes to hovedtyper: dystrofisk forkalkning og metastatisk forkalkning. Dystrofisk forkalkning oppstår i skadet eller dødt vev til tross for normale nivåer av kalsium og fosfat i blodet. Metastatisk forkalkning oppstår ved forhøyet kalsium eller fosfat i blodet og kan affisere normalt vev.

Vanlige lokalisationer inkluderer arterieveggene og hjerteventiler, sener og ledd (for eksempel rotatorcuff), nyreparenkymet (nephrocalcinosis), brystvev og bukorganer. Risiko- og bidragende faktorer inkluderer kronisk inflammasjon, vevsskade, aldring og forstyrrelser i kalsium-fosfatbalansen, for eksempel ved nyresvikt eller hormonelle lidelser.

Diagnose stilles gjennom bildebehandling som røntgen, CT og ultralyd, ofte kombinert med blodprøver som måler kalsium, fosfat og hormoner som parathormon og vitamin D-status for å avklare årsaken.

Behandling retter seg mot underliggende årsaker og symptomer. Mindre forkalkninger krever ofte observasjon, mens større eller funksjonsnedsatte forkalkninger kan kreve intervensjon og behandling av metabolske tilstander. Forebygging fokuserer på kontroll av metaboliske forstyrrelser og behandling av kroniske tilstander for å redusere ny oppbygging av forkalkninger.