Skjoldavskjerming

Skjoldavskjerming er tiltak som brukes for å redusere eller hindre elektromagnetisk stråling eller elektromagnetisk interferens (EMI) som passerer mellom områder eller mellom et utstyr og omgivelsene. Hovedformålet er å beskytte sensitiv elektronikk mot forstyrrelser, hindre lekkasje av signaler og oppfylle krav i internasjonale standarder og regelverk.

Prinsippene bak skjerming er å bruke et ledende materiale rundt det som skal beskyttes, slik at det dannes en impedans som avleder feltet. Effektiviteten avhenger av frekvens, materiale, tykkelse og lengde på skjøter og åpninger. Huddybden δ gir en indikasjon på hvor mye av feltet som absorberes ved høyere frekvenser.

Materialer og konstruksjon: Vanlige skjermingsmaterialer inkluderer kobber og aluminium på grunn av høy ledningsevne og god korrosjonsmotstand. Når full metallisk skjerming ikke er mulig, brukes ledende belegg, tekstiler eller kompositter med ledende lag. For åpninger og kabelinnganger brukes skjøter, tetninger og EMI-løsninger for å minimere lekkasje.

Typer av skjerming: EMI-skjerming i elektronikk og apparater samt RF-skjerming i kabler og rom, for eksempel Faraday-kasser eller skjermer i enhetens innvendige kabinetter. Designet må håndtere penetrasjoner som kabler, målepunkter og ventiler.

Måling og standarder: Skjermingseffekten (SE) måles i desibel og beskriver hvor mye feltet reduseres av skjermen. Vanlige tester følger IEC/EN MIL-STD-461, EN 55032 og andre EMC-standarder.

Anvendelser og utfordringer: Bruk i datamaskiner, medisinsk utstyr, luftfart og militærteknologi, bygg og infrastruktur. Hindringer inkluderer ekstra vekt og kostnader, termisk håndtering og behov for kontinuitet ved skjøter.