Situasjonsstyring

Situasjonsstyring er en ledelses- og beslutningsmodell som innebærer å tilpasse lederstil og beslutninger til den aktuelle situasjonen. Den bygger på antakelsen at ingen enkelt tilnærming passer i alle tilfeller; faktorer som oppgavekompleksitet, kompetanse, motivasjon og risiko styrer valget.

I praksis kartlegges situasjonen, og ledelsesstilen tilpasses deretter. Ved stor usikkerhet eller lav kompetanse kan tydelig veiledning og struktur være nødvendig, mens høy kompetanse og selvstendighet ofte kan kombineres med koordinering og samarbeid.

Prosessen følger vanligvis: vurder behovet, velg passende stil, iverksett tiltak og overvåk resultater, med kontinuerlig justering basert på tilbakemeldinger og endringer i forholdene.

Situasjonsstyring er relevant i prosjektledelse, endringsledelse, drift og krisesituasjoner. Den er også anvendt i offentlig sektor og militære sammenhenger der raske, presise beslutninger krever tilpasning til skiftende forhold.

Fordeler inkluderer bedre relevans og raskere respons; risikoen omfatter krevende lederkompetanse, potensiell inkonsistens hvis tilnærmingen ikke tydelig kommuniseres, og behov for kontinuerlig evaluering.

Relaterte teorier omfatter situasjonsledelse (Hersey–Blanchard) og kontingensteori. Se også andre verdier innen ledelsesteorier og organisatorisk tilpasning.