Setningskontekst

Setningskontekst er den språklige og situasjonelle omgivelsen rundt en setning som påvirker hvordan den blir tolket. Dette inkluderer foregående og påfølgende setninger, diskursstruktur, tema og referenter samt anafori, og kan også omfatte ikke-språklige forhold som talerens intensjon og situasjonen der talen foregår. Setningskontekst bidrar til å avklare betydningen av ord og uttrykk, hvem som refereres til i setningen, og hvilken holdning eller vurdering som ligger i ytringen.

I lingvistikk og språkvitenskap brukes begrepet for å forklare hvordan tolkningen av en setning kan avhenge av konteksten den opptrer i. For eksempel kan pronomenfeste som «han» eller «den» være entydige i en viss samtale mens de trenger tydeligere referenter i en annen kontekst. Ellips og flertydige uttrykk blir også enklere å rette opp når setningen står i en tydeligere kontekst.

I anvendt natur språkbehandling (NLP) spiller setningskontekst en viktig rolle for oppgaver som ord- og setningsforståelse, coreference resolution, særegen ordbruk og vurdering av sentiment eller holdning. Modeller som bruker kontekst rundt en setning, eller i noen tilfeller hele dokumentet, kan bedre avgjøre betydningen og riktig tolkning av ytringer.

Forskjellen mellom setningskontekst og større tekstkontekst ligger i omfanget: setningskontekst fokuserer på den umiddelbare språklige miljøet rundt en setning, mens tekstkontekst betrakter helheten i en tekst eller en samtale. Begge spiller viktige roller for tydelig kommunikasjon og korrekt tolkning i språkstudier og teknologi.