Selvsamtale

Selvsamtale, også kalt indre tale eller selvdialog, er den stemmen eller dialogen man har med seg selv. Den kan være bevisst eller automatisk og påvirker hvordan man tenker, føler og handler. Selvsamtale finnes både som indre monolog og som ytre kommunikasjon man sier høyt for seg selv eller for andre.

Vanlige typer selvsamtale inkluderer positiv eller konstruktiv selvsamtale, negativ eller destruktiv selvsamtale, og instruerende eller selvhjelpende tale som guider handlinger. Positiv selvsamtale støtter motivasjon, selvtillit og mestring, mens negativ selvsamtale ofte innebærer tvil, kritikk og katastrofeforventninger. Instruerende selvsamtale brukes for å organisere oppgaver og forbedre gjennomføring, for eksempel ved å si trinvis hva man må gjøre. Selvhjelps- eller sosial selvsamtale kan reflektere kjære menneskers kommentarer eller forventninger fra omgivelsene.

Funksjoner av selvsamtale inkluderer kognitiv organisering av tanker, emosjonell regulering og selvregulering av atferd. I praksis brukes selvsamtale i ulike sammenhenger: i kognitiv atferdsterapi for å endre forvrengte tanker, i idrettspsykologi for å opprettholde fokus og utholdenhet, og i læring for å gi instrukser og forbedre arbeidsminnet.

Utvikling og forskning viser at selvsamtale begynner tidlig i barndommen og formes av miljøet. Effektiv bruk av selvsamtale innebærer å utøve bevissthet, omstrukturering av negative tanker og bruk av konkrete, realistiske påminnelser. Overdrevet eller automatisert grubling kan være skadelig, så trening i balansert og målrettet tale kan være nyttig. See also: selvregulering, kognitiv terapi, indre dialog.