arbeidsminnet

Arbeidsminnet (working memory) er en kognitiv funksjon som midlertidig lagrer og bearbeider informasjon som er nødvendig for pågående tenkning og handling, som resonnering, problemløsning og beslutninger. Det skiller seg fra korttidsminnet ved at det er involvert i aktiv behandling av informasjon, ikke bare lagring.

Den mest innflytelsesrike modellen er Baddeley–Hitch-modellen fra 1974, som deler arbeidsminnet inn i underkomponenter: fonologisk løkke for språkbasert informasjon, visuo-romlig skisseblokk for bilder og romlighet, og en sentral styringsenhet som koordinerer disse. Senere ble episodisk buffer foreslått som et bufferområde som integrerer informasjon fra ulike modaliteter og kobler den til langtidshukommelsen.

Kapasiteten er begrenset og varierer mellom oppgaver og personer. Vanlige måter å måle arbeidsminne er oppgaver som digit span (sifferrekke framover og bakover), operasjons- eller lese-span, samt komplekse spans som krever samtidig lagring og bearbeiding. En vanlig anslag er at vi kan holde omtrent 4 enheter (4±1) i arbeidsminnet samtidig, selv om chunking kan øke effektiv størrelse.

Utvikling og aldring: arbeidsminnet utvikler seg betydelig i barndommen og når voksen alder; det pleier å svekkes noe med aldersrelatert kognitiv nedgang og i flere hjernebaserte sykdommer. Tilstander som ADHD, traumatisk hjerneskade og schizofreni er ofte assosiert med redusert arbeidsminne.

Betydning: arbeidsminnet er sentralt for lese- og matematisk ferdigheter, planlegging, beslutninger og daglig funksjon. Vansker i arbeidsminnet kan bidra til utfordringer i skole og yrkesliv, og det er et fokus i kognitiv trening og rehabilitering.

Nevroanatomisk: arbeidsminnet støttes av et fronto‑parietalt nettverk, særlig dorsolaterale prefrontal cortex, sammen med parietale områder og forbindelser mellom dem som muliggjør kontroll, oppstart og oppdatering av informasjon.

---