Schengenreglene

Schengenreglene er det juridiske rammeverket for Schengen-området, et samarbeid mellom europeiske land som har avskaffet innreise- og grensekontroller mellom seg for kortvarige opphold. Reglene gjør det mulig å bevege seg fritt mellom medlemslandene samtidig som de opprettholder sikkerhet ved ytre grenser og legger til rette for felles innvandrings-, asyl- og rettsamarbeid.

Viktige deler av Schengenreglene omfatter Schengen Borders Code, som fastsetter hvordan ytre grenser skal kontrolleres og når midlertidige grensekontroller kan innføres i unntakssituasjoner; en felles visumpolitikk med Schengen-visum og regler for behandling av oppholdstillatelser og korte opphold; Dublin-reglementet som bestemmer hvilket land som har ansvaret for å behandle en asylsøknad; samt samarbeid i politi- og rettsvesen gjennom instrumenter som Schengen-informasjonssystemet (SIS) og tilknyttede rettslige samarbeidsordninger.

Behandling av data og personvern er integrert i rammeverket, og bruken av felles informasjonsystemer følger EU-rett og prescriptions for beskyttelse av den enkeltes rettigheter. En viktig hensikt med Schengenreglene er å kombinere fri bevegelse med effektiv kontroll ved ytre grenser og en koordinert tilnærming til migrasjon, grensekontroll og sikkerhet.

Schengen-området består av 27 land: 23 EU-medlemsstater og fire land utenfor EU (Island, Liechtenstein, Norge og Sveits). Irland og Storbritannia står utenfor Schengen, mens Danmark deltar i enkelte deler av avtalen gjennom spesielle ordninger.