Røtterknoller

Røtterknoller er et lagringsorgan som utvikles fra røttene hos enkelte flerårige planter. De fungerer som reserver av stivelse, vann og næringsstoffer og gjør planten i stand til å overleve perioder med lite vekst og til å formere seg vegetativt.

Utseende og utvikling: Røtterknoller består av fortykkede, lagrede røtter som ofte ligger under jorda og kobles til planten med mindre røtter. De kan variere i størrelse og form og mangler vanligvis tydelige øyne eller knopper slik som stengelknoller har. Sprouting skjer ofte fra knopper langs rotvevet eller fra sprekker i tuberen.

Forskjell fra stengelknoller: Stengelknoller utvikles fra underjordiske stengler (stoloner) og har tydelige øyne som kan danne ny vekst. Røtterknoller oppstår i røttene og gir dermed lagringsorganer som ikke stammer fra stengelvev. Denne klassifikasjonen kan være omdiskutert av og til, avhengig av art og kilde.

Eksempler: Den mest kjente røtterknollen er søtpotet (Ipomoea batatas). Andre planter med lagrede røtter inkluderer cassava (Manihot esculenta) og enkelte yam-arter (Dioscorea). Noen prydplanter, som dahlias, utvikler røtterknoller som overvintrings- og formeringsorganer.

Funksjon og bruk: Røtterknoller lagrer energi og næringsstoffer, noe som gjør dem viktige både som matkilde og som plantebiologi for vegetativ formering. For kultivering og lagring er riktig håndtering viktig for å unngå spiring, tørke eller råte, og de kan deles eller plantes som utgangspunkt for ny vekst. Se også tubers, rotknoller, stengelknoller, vegetativ formering.