Romtrafikkontroll

Romtrafikkontroll (bokstavelig: kontroll av romtrafikk; engelsk: space traffic control eller space traffic management) er praksisen med å overvåke, koordinere og regulere bevegelse av kunstige objekter i jordens bane for å redusere kollisjonsrisiko, minimere nedfall og sikre sikker bruk av verdensrommet. Begrepet omfatter sporing av satellitter og romsøppel, varsling om nærliggende passeringer (conjunctions), koordinering av oppskytninger og deorbitasjonsplaner, samt anbefalinger for unnmanøvre.

Operasjonene bygger på romsituasjonsbevissthet gjennom radar, optiske teleskoper, lasersporing og databaser som registrerer objekters banedata. Informasjonen deles mellom offentlige myndigheter, internasjonale organisasjoner og kommersielle aktører for å gi sammenstilling av baner og varsel om kollisjonsfare. Flere nasjonale og internasjonale organer bidrar til romtrafikkontroll, inkludert militære overvåkingsnettverk, romfartsbyråer og samarbeidsmekanismer som IADC og COPUOS.

Romtrafikkontroll skiller seg fra luftfartskontroll ved at det ofte er desentralt, delvis kommersialisert og mangler et globalt, bindende regelverk. Juridiske rammer bygger primært på folkerettslige prinsipper som Ytre rom-traktaten og nasjonal regulering av oppskyting og ansvar. Hovedutfordringer er økende antall satellitter og konstellasjoner, romsøppel, små objekter som er vanskelige å spore, og behovet for bedre datadeling og standarder. Fremtidige tiltak forventes å fokusere på forbedret overvåking, automatisert kollisjonsvarsling og internasjonale normer for trafikkstyring i bane.