Risikobedømmelse

Risikobedømmelse er en systematisk prosess for å identifisere, analysere og vurdere risikoer for å avgjøre hvor alvorlige de er og hvilke tiltak som bør iverksettes. Formålet er å støtte beslutninger, redusere uønskede hendelser og oppnå ønsket nivå av sikkerhet, kvalitet eller etterlevelse. Risikobedømmelse er vanligvis en del av risikostyring og kan anvendes innen arbeidsmiljø, prosjekter, IT-sikkerhet, miljø og finans.

Prosessen omfatter vanligvis kontekstsetting, risik Identifikasjon, risikoanalyse, risiko evaluering, risikobehandling og oppfølging/overvåking. Ved identifikasjon kartlegges hvilke kilder som kan true mål eller verdier. Analyse innebærer å vurdere sannsynlighet og konsekvens, ofte med kvalitative, semi-kvantitative eller kvantitative metoder. Evalueringen prioriterer risikoene og avgjør hvilke som krever tiltak.

Metoder og verktøy inkluderer risiko-/matrise, FMEA (Feilmodus- og effektanalyse), HAZOP, feiltreanalyse og Monte Carlo-simulering. Standarder som ISO 31000 gir prinsipper og rammeverk for risikostyring, mens ISO 31010 beskriver teknikker for risikobedømmelse. Lokale forskrifter kan også sette krav til risikovurdering i arbeidsmiljø.

Output og roller innebærer ofte en risiko eier, prosjektleder og ledelse. Dokumenter som produseres inkluderer et risiko register, behandlingsplaner og oppdaterte resterende risiko (residual risiko). Over tid bør risikoene overvåkes og re-evalueres ved endringer i forutsetninger eller omgivelsene.

Utfordringer ved risikobedømmelse inkluderer usikkerhet, datagrunnlag og behovet for bred involvering av interessenter. Tilpasning til kontekst og ressurser er viktig for relevante og effektive vurderinger. Se også for relaterte fagområder som risikostyring og etterlevelse.