Rettighetsgrunnlaget

Rettighetsgrunnlaget er det normative rammeverket som fastsetter hvilke rettigheter enkeltpersoner har, og hvordan disse rettighetene skal beskyttes og realiseres innen et rettssystem. Det innebærer både universelle prinsipper og konkrete rettigheter som gjelder i praksis.

Det består av flere komponenter. Grunnloven (konstitusjonen) gir den grunnleggende forankringen for frihet, rettssikkerhet og andre fundamentale rettigheter. Nasjonale lover og forskrifter konkretiserer og gjennomfører disse rettighetene i daglig praksis. Internasjonale rettsordninger Norge er bundet av, spesielt Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og tilhørende domstolpraksis, samt norsk implementering av menneskerettighets treaties gjennom relevante lover som Menneskerettighetsloven.

Rettighetsgrunnlaget er også dynamisk. Domstolene tolker og balanserer rettigheter i konkrete saker, myndighetene har plikter til å respektere, beskytte og oppfylle rettighetene, og regelverk kan endres for å tilpasse seg ny juridisk og samfunnsmakt. Dette innebærer at rettighetsgarantier kan utvikle seg over tid gjennom rettspraksis, lovgivning og internasjonale forpliktelser.

I norsk kontekst gir Rettighetsgrunnlaget fundament for frihet og rettssikkerhet, rett til privatliv og respekt for personopplysninger, ytringsfrihet, tros- og religionsfrihet, eiendomsrett, samt andre rettigheter som Norge har forpliktet seg til å beskytte. Den konkrete utformingen av rettigheter og mekanismer for håndhevelse vil derfor avhenge av konstitusjonen, lovverk og rettspraksis, i tillegg til internasjonale forpliktelser.