Resultatindikatorer

Resultatindikatorer er målbare størrelser som brukes for å indikere hvilke resultater eller effekter som følger av tiltak, programmer eller politikk. De måler endringer hos brukere, borgere eller samfunn og viser i hvilken grad de fastsatte målene er oppfylt. Resultatindikatorer fokuserer på effekter og nytte snarere enn på aktiviteter eller ressurser som er brukt til å gjennomføre tiltak.

Formålet med resultatindikatorer er å støtte planlegging, oppfølging og evaluering, gi beslutningsgrunnlag, og styrke åpenhet og ansvarlighet. De inngår ofte i styringsdokumenter, resultatavtaler og årsrapporter, og brukes til å sette mål og måle fremdrift over tid.

Resultatindikatorer kan være ledende (forutsigende) eller etterslepende (laggede), og de bør suppleres av spesifikke ledelsesindikatorer som beskriver aktiviteter og innsats. Ofte skilles mellom resultatindikatorer (utførte endringer i brukere eller samfunn) og produksjons- eller prosessindikatorer som viser hva som er produsert eller hvilken aktivitet som er gjennomført.

Eksempler fra ulike sektorer: utdanning – andel elever som oppnår bestått eksamen eller studiekompetanse; helse – andel pasienter som opplever bedret helse eller lavere tilbakefall etter behandling; arbeid og velferd – andel av befolkningen i arbeid eller varig tiltaksdeltakelse; miljø – reduksjon i klimagassutslipp eller energisparing.

Datagrunnlag og kvalitet er viktig. Resultatindikatorer må være relevante, gyldige, pålitelige og sammenlignbare, med klare definisjoner, baseline og tidsramme. Data hentes ofte fra administrative registre, brukerundersøkelser eller evalueringer, og kan være påvirket av ytre faktorer.

Begrensninger inkluderer utfordringer med attribusjon, slik at endringer i resultatene ikke alltid kan tilskrives det aktuelle tiltaket, samt tidsforsinkelser mellom tiltak og observerte effekter og datalagringsmessige begrensninger.