Ressurslandskap

Ressurslandskap er begrepet som beskriver fordelingen og tilgangen til ressurser i et geografisk område eller under en organisasjon, og inkluderer fysiske naturressurser, verdifulle råvarer, energiressurser, samt land- og vannressurser. Begrepet omfatter også menneskelig og institusjonell kapital og infrastruktur som påvirker hvordan ressursene kan utnyttes og forvaltes. Ressurslandskapet kan variere over tid som følge av teknologisk utvikling, prisendringer, reguleringer og miljøforhold.

Komponentene inkluderer naturlige ressurser som mineraler, fossile brensler, vann, biomaterialer og jord- og skogressurser; energiresurser som elektrisitet, kompetente nettkapasitet og fornybare kilder; samt menneskelig kapital, teknologisk kapasitet, investeringer og infrastruktur. I tillegg innebærer det institusjonelle rammer, eiendomsrettigheter og data tilgjengelighet som påvirker tilgang og bruk. Ressurslandskapet deles ofte inn i ikke-fornybare og fornybare ressurser, og i kvalitet, kostnad og miljøbelastning ved utnyttelse.

Viktige drivere er teknologisk utvikling, markedspriser, politikk og reguleringer, klima- og miljøfaktorer, samt geopolitiske forhold som påvirker tilgang og pris.

Ressurslandskapet brukes i planlegging, policyutforming og næringsutvikling; ved å kartlegge ressursgrunnlaget kan myndigheter og bedrifter avgjøre hvor og hva som bør utvinnes, hvordan energi- og industrisystemer bør utvikles, og hvordan risiko for avhengighet reduseres.

Samtidig krever det regelverk, miljøvurderinger og åpenhet i data for å sikre ansvarlig og rettferdig utnyttelse.