Rekkefølger

Rekkefølger, i flertall rekker eller sekvenser, refererer til måten elementer er ordnet på eller plassert i en bestemt orden. Ordet brukes både i hverdagslighet og i tekniske sammenhenger for å betegne hvordan hendelser, trinn eller data må følges i en bestemt rekkefølge.

I matematikk brukes begrepet sekvens (ofte også kalt rekke) om en uendelig liste av elementer som har en fast posisjon, slik at hvert element kalles den nte termen og skrives som a_n. Rekkefølgen er vesentlig: om man endrer posisjonene, får man en annen sekvens. Vanlige typer sekvenser er aritmetiske sekvenser, der differansen mellom påfølgende termer er konstant (a_n = a_1 + (n−1)d), og geometriske sekvenser, der forholdet mellom påfølgende termer er konstant (a_n = a_1 r^{n−1}). Mange sekvenser beskrives også ved begreper som monotonitet, begrensethet og konvergens; en sekvens sies å konvergere mot en grense L hvis a_n nærmer seg L når n øker.

I informatikk og databehandling lagres sekvenser ofte som lister eller arrays der ordenen indikerer hvilke elementer som kommer først. Iterasjon følger vanligvis denne ordnen, og sorteringsalgoritmer vurderer om den relative ordenen blant like elementer skal beholdes (stabil sortering).

I språkvitenskap og hverdagsbruk brukes ordet også om ordrekkefølge—hvordan ordene står i en setning eller en prosedyre. Rekkefølgen av operasjoner i matematikk og faglige prosesser er viktig for riktig resultat.

Eksempler: en aritmetisk sekvens som 2, 5, 8, 11; og en geometrisk sekvens som 3, 6, 18, 54.