Reinnleggelsesrate

Reinnleggelsesrate er andelen pasienter som blir innlagt igjen på et sykehus etter utskrivelse innen en forhåndsdefinert tidsperiode. Den mest brukte tidsrammen er 30 dager, men andre intervaller som 7 eller 90 dager forekommer også i ulike analyser. Man skiller ofte mellom all-cause reinnleggelsesrate, som inkluderer alle årsaker til innleggelse, og uplanlagte reinnleggelsesrater, som utelater planlagte oppfølginger eller operasjoner.

Beregningsgrunnlaget består av antallet innleggelser som skjer innen tidsvinduet etter en utskrivelse, delt på antallet utskrivelser i samme periode. Ofte ekskluderes planlagte reinnleggelseshendelser for å fokusere på uventede eller potensielt forbedringsbare hendelser. Data hentes vanligvis fra administrative helsedataregistre og bruker diagnostiske koder (for eksempel ICD-10) for å identifisere relevante innleggelser. Risikojustering brukes ofte når man sammenligner mellom avdelinger, institusjoner eller regioner, slik at forskjeller i pasientpopulasjon ikke forvrenger resultatene.

Betydning og bruk ligger i å evaluere kvaliteten på akuttbehandling og overgangen mellom sykehus og primærhelsetjeneste. Høye reinnleggelsesrater kan indikere behov for bedre utskrivelsesprosesser, medikamentrekonciliering, oppfølging og koordinering av oppfølgingstjenester i regi av kommune eller primærhelsetjenesten. Samtidig kan noen reinnleggelser være nødvendig og riktig, og rateindikatoren må tolkes i lys av pasientenes helseforhold og kontekst.

Begrensninger inkluderer at ikke alle reinnleggelser peker mot dårlig behandling, at målingen påvirkes av pasientens sosiale forhold, tilgang til oppfølging og kodingspraksis. Feilklassifisering, forskjeller i registrering og variasjon i praksis kan påvirke sammenlignbarheten, noe som gjør risikojustering og kontekstnøytral tolkning essensielt.