Refleksjonskoeffisienter

Refleksjonskoeffisienter, også kjent som refleksjonsfaktor eller refleksjonsgrad, er et mål på hvor mye lys, lyd eller annen elektromagnetisk stråling som reflekteres fra en overflate i forhold til den totale mengden som treffer overflaten. Denne koeffisienten er dimensjonsløs og varierer mellom 0 og 1, der 0 indikerer fullstendig absorpsjon og 1 fullstendig refleksjon.

I optikk brukes refleksjonskoeffisienten ofte for å beskrive hvordan lys oppfører seg når det treffer en grensesflate mellom to ulike medier, som luft og glass. Koeffisienten avhenger av materialenes brytningsindeks, vinkelen mellom innfallsstrålen og overflate-normalen (Brewsters vinkel), samt polariseringen av lyset. For normalt innfall (vinkel 0°) kan refleksjonskoeffisienten beregnes ved Fresnels formler, som gir forskjellige verdier for s- og p-polarisert lys.

I akustikk refererer refleksjonskoeffisienten til forholdet mellom lydintensiteten som reflekteres og den innkommende intensiteten. Denne koeffisienten er avhengig av materialet, overflatenes struktur og innfallsvinkelen. I praktiske tilfeller kan refleksjonskoeffisienten være høy for glatte, harde overflater og lav for myke eller porøse materialer som absorberer lyd.

Refleksjonskoeffisienter er også relevante innen elektromagnetisme, der de brukes til å beskrive hvordan elektromagnetiske bølger reflekteres ved grensesnitt mellom forskjellige materialer, for eksempel i antenner og mikrobølgesystemer. Her påvirkes koeffisienten av materialets elektriske og magnetiske egenskaper, samt geometrien til overflatene.