Refleksbuer

Refleksbuer er nervebaner som muliggjør raske, automatiske responser på stimuli uten at bevisst tenkning er nødvendig. En refleksbue består vanligvis av reseptor som sanser stimulus, en afferent (sensorisk) neuron som fører signalet til sentralnervesystemet, en eller flere synapser i ryggmargen eller hjernestammen der signalet kan integreres av interneuroner, en efferent (motorisk) neuron som sender responsen ut til en målorgan, og en effektor som utfører handlingen, for eksempel en muskel eller en kjertel.

Refleksbuer deles ofte inn i somatiske reflekser som virker på skjelettmuskulatur og autonome (viscerale) reflekser som virker på glatt muskulatur, hjerte eller kjertler. De kan være monosynaptiske, med én synapse mellom sensorisk og motorisk neuron, eller polysynaptiske, med flere interneuroner og synapser. Hastigheten er generelt høyest i monosynaptiske reflekser.

Spesielle grupper av refleksbuer skjer i ryggmargen (spinalreflekser) eller i hjernestammen (kraniale reflekser). Refleksene kan moduleres av høyere hjerneprosesser, men opprettholder ofte en viktig rolle som beskyttelses- og homeostatiske responser.

Refleksbuer har viktig klinisk betydning: nevrologiske tester undersøker integriteten til sensoriske og motoriske baner ved å evaluere tilstedeværelse, styrke og hastighet av reflekser. Abnorme tilstander kan indikere skade på perifere nerver, ryggmarg eller øvre motornevroner; for eksempel hyporefleksi ved perifere lesjoner og hyperrefleksi ved øvre motornevronsykdommer.

Eksempler på vanlige refleksbuer inkluderer patellærrefleksen, achillesrefleksen og plantarrefleksen. Kraniale reflekser som pupillærlysrefleksen og cornealrefleksen involverer hjernestammen.