Referanserenter

Referanserenter, eller referanse rentesatser, er benchmarkrenter som brukes som referansepunkter ved prising og avregning av finansielle instrumenter, lån og andre kontrakter. De gir en standard mot hvilken andre rentevilkår fastsettes eller justeres, og bidrar til større forutsigbarhet og transparens i prisbildet. Referanserenter kan være knyttet til ulike markeder og valutaer og deles ofte inn i sentralbankbaserte, markedsbaserte eller risikofri rentevarianter.

Typiske typer referanserenter inkluderer sentralbankens styringsrente, kortsiktige interbankrenter og risikofrie referanser som bygger på markedsdata. I Norge er referanserenten ofte knyttet til Norges Banks styringsrente, mens internasjonalt har det vært en overgang fra tidligere IBOR-indekser til mer stabile risikofrie renter. I kontraktspraksis brukes referanserenter ofte sammen med tillegg/spred eller som justerte indekser for å fastsette lånerenter og avregningsbeløp.

Bruken krever klare definisjoner i kontraktene: hvilken rente som er referansen, hvordan den beregnes, og hva som skjer hvis indeksen ikke er tilgjengelig. Overgangen fra IBOR til risikofrie renter har vært en betydelig reform i finansmarkedene, og mange land har etablert overgangsordninger og standardiserte metoder for å sikre kontinuitet i prising og avregning.

Referanserenter er derfor viktige for prising, likviditet og risikostyring i finansmarkedet, og valget av referanserente varierer mellom jurisdiksjon og instrument. Se også: risikofri rente, IBOR-erstattere.