Referanseknuting

Referanseknuting er et begrep som betegner at referanser i vitenskapelige tekster eller i digitale biblioteker blir upålitelige på grunn av manipulering, feilregistrering eller konsekvenser av tekniske feil. Ordet kombinerer referanse og knuting (å knytte sammen eller kile seg fast) og brukes i debatter om kvalitet og integritet i kildehenvisninger. Begrepet er ikke entydig standardisert og forekommer i enkelte diskusjoner om bibliometrisk kvalitet og datahåndtering.

Årsaker og mekanismer. Referanseknuting kan oppstå gjennom bevisst manipulasjon, som sirkulerer irrelevante eller ikke-eksisterende kilder (siteringsjaching eller svindel), eller gjennom mindre åpenbare feil i metadata, for eksempel feilaktige eller uoverensstemmende DOI-er, forfatternavn eller publikasjonstiler. I tillegg kan automatiserte referansesystemer og manglende standardisering av metadata føre til koblingsfeil i databaser og siteringsverktøy. Økt bruk av bot-generert materiale og ufullstendige eller dupliserte referanselister bidrar også til problemet.

konsekvenser og håndtering. Referanseknuting reduserer sporbarhet til kilder, svekker troverdigheten til arbeid og kan påvirke bibliometriske mål som siteringstellere og h-indekser. Det kan gjøre litteraturgjennomganger mindre komplette og reproduksjonen av studier mer utfordrende. Forebygging og avhjelp omfatter streng fagfellevurdering av referanser, verifikasjon av DOIs og forfatternavn, bruk av identifikatorer (for eksempel ORCID) og standardisering av metadata. Integritetsrutiner i databaser og biblioteksprosesser er også viktige.

Se også: referanserot, siteringsmanipulering, bibliometrisk kvalitet, metadatafeil. Referanseknuting som begrep har begrenset faglig konsensus, men prinsippene overlapper med bredere spørsmål om kildeintegritet i forskning og digitale arkiver.