Redundansen

Redundansen er et norsk begrep som refererer til tilstanden eller egenskapen ved å inneholde mer informasjon enn nødvendig. Ordet brukes i flere fagfelt, blant annet informasjonsteknologi, språkvitenskap og estetikk, og kan beskrive overflødighet eller tilleggsinformasjon som ikke er strengt nødvendig for forståelse eller funksjon.

Redundans er lånt fra engelsk redundancy eller fransk redundance, og dannelsen redundansen følger norsk bøyning med bestemt form. I dagligtale brukes begrepet ofte om data eller kommunikasjon som inneholder ekstra informasjon som gjør systemet robust mot feil, men også om overflødighet i tekst eller design.

I informasjonsteknologi omhandler redundansen bevisst innkoding eller duplisering av data for å oppdage og rette feil. Eksempler er feilkorrigeringskoder, speiling av lagringsenheter og redundant nettverksinfrastruktur. Fordeler inkluderer økt pålitelighet og feiltoleranse, mens ulemper inkluderer økt kostnad og kompleksitet.

I danse- og scenekunstlitteraturen brukes redundansen noen ganger som en metafor eller som en betegnelse for et koreografisk prinsipp der gjentakelse eller lagdelte bevegelsesmønstre bygges opp over tid for å skape tekstur, rytme og varighet. Dette kan bidra til minneeffekt hos publikum og til en tettere tidsopplevelse, men kan også oppleves som repeterende hvis intensjonene ikke er klare.

Redundansen kan være nyttig i design og formidling, men også kritisert for å være unødvendig eller motsetningsfylt. Bruken varierer dermed mellom felt og kontekst.