Rammeeffekt

Rammeeffekt, eller frame effect, er et kognitivt bias der beslutninger påvirkes av hvordan informasjonen presenteres, ikke bare av innholdet. Begrepet er sentralt i psykologi og atferdsøkonomi og ble popularisert av Daniel Kahneman og Amos Tversky gjennom prospektteorien. En ramme refererer til formuleringen av et valg, for eksempel som gevinst eller tap, eller ved hvilken måte tall og ord formidles.

Mekanismer: Mennesker viser tapsaversjon og opererer ofte ut fra et referansepunkt. Når valg beskrives som gevinster, er folk ofte mer konservative med risikoen; når valg beskrives som tap, tenderer folk til å ta større risiko for å unngå det opplevde tapet.

Eksempler: En medisinsk behandling kan beskrives som "90 % overlevelse" (gevinstramme) eller "10 % død" (tapsramme); samme tall, ulik beslutning. Annet eksempel: et vaksinasjonsbudskap som fokuserer på hvem som blir reddet kontra hvem som blir syk.

Anvendelser og implikasjoner: Rammeeffekten er viktig i risiko- og helsekommunikasjon, finans og politikk. Hvordan brosjyrer, nettsider og nyhetsmeldinger er formulert kan påvirke valg og oppfatning av sannsynligheter.

Begrensninger: Effekten varierer etter kontekst, numerisk kompetanse og kulturelle faktorer; ikke alltid replikerbar; små effekter og spesifikke forhold styrer utfallene.