Pusteprøver

Pusteprøver er medisinske tester som bruker utåndet luft som kilde til diagnostisk informasjon. Analyse av ekshalert gass og sporstoffer kan avsløre bakterielle aktiviteter, metabolske prosesser og visse sykdomstilstander. Prøvetaking er ikke-invasiv og gir ofte rask respons. Analysen utføres i spesialiserte laboratorier ved hjelp av teknikker som gasskromatografi–masse-spektrometri (GC-MS), IR-spektroskopi eller elektro-kjemiske sensorer. Vanlige anvendelser inkluderer påvisning av Helicobacter pylori-infeksjon, malabsorpsjonstilstander og visse metaboliske prosesser.

Urea breath test (UBT) brukes for å påvise H. pylori i magesekken. Pasienten svelger urea som er merket med 13C eller 14C; hvis bakterien er til stede, frigjøres CO2 som er merket og måles i åndeprøver samlet i etterfølgende minutter. En positiv test indikerer infeksjon og kan brukes for initial diagnostikk og behandlingsevaluering.

Hydrogen breath test brukes til å diagnostisere laktoseintoleranse og andre malabsorpsjonstilstander. Etter inntak av et karbohydratsubstrat registreres konsentrasjoner av hydrogen (H2) i pust over tid; økning indikerer ufullstendig absorpsjon eller bakteriell overvekst. Noen tester måler også metan.

Breath alcohol-test er en rutinemetode for å vurdere nylig alkoholkonsum. Utåndet luftprøver analyseres ved elektro-kjemiske sensorer eller fotometriske enheter for å estimere alkoholnivået i blodet. Bruken varierer mellom kliniske, trafikk- og rettslige rammer.

Andre pusteprøver inkluderer 13C- eller 14C-baserte tester som undersøker fett- eller karbohydratmetabolisme, oksidasjon og leverfunksjon; disse brukes primært i forskning eller spesialiserte kliniske tilfeller.

Prøvetaking og tolkning følger protokoller som fastsetter fasting, unntak for visse legemidler og tidsplaner for prøver. Resultater må vurderes i kontekst av pasientens symptomer og andre tester; misvisende faktorer inkluderer røyking, antibiotikabruk og nylig karbohydratinntak.