Prøvegravning

Prøvegravning er en kontrollert utgravning som utføres for å få fram og dokumentere arkeologiske eller geotekniske forhold før bygge- eller utbyggingsprosjekter, eller i vitenskapelig forskning. I arkeologisk sammenheng brukes prøvegravning for å vurdere om et område inneholder kulturminner og hvilke typer spor eller funn som finnes, uten at hele området utgraves. Metoden gjør det mulig å bedømme behovet for videre forskning og planlegge tiltak på en kostnadseffektiv og faglig balansert måte.

Prosessen følger ofte faste rammer: planlegging, tillatelser fra relevante myndigheter og eier, utlegging av graveruter og feltarbeid av kvalifiserte arkeologer, samt grundig dokumentasjon av funn og kontekst. Dokumentasjonen inkluderer opptegning, fotografering og innsamling av materialer for videre analyse. Når prøvegravningen avdekker betydelige eller sensitive funn, kan det være behov for full utgraving eller arkeologisk redning (salvage archaeology). Hvis funn ikke har betydning eller påvirker planene, lukkes området og arbeidene fortsetter, ofte med planjustering.

Teknisk praksis varierer, men involverer ofte små eller mellomstore grøfter (for eksempel 1x1 meter eller lignende størrelser), stratifisert registrering av jordlag, og dokumentasjon av arkitektoniske eller funksjonelle strukturer. I tillegg kan prøver tas for miljø- eller dateringsanalyser. Prøvegravning er et viktig verktøy for å avveie bevaring av kulturminner mot samfunns- og byggbehov, i tråd med faglige standarder og juridiske rammer.