Proteinkompleksene

Proteinkompleksene er grupper av to eller flere proteiner som arbeider sammen som en enhet. De har ofte definert stoikiometri og en tre-dimensjonal struktur, og de utfører komplekse oppgaver som ikke lar seg oppnå av individuelle proteiner alene.

De er ofte organisert som maskinlignende enheter med modulær arkitektur, og deres sammensetning kan variere avhengig av celleforhold. Mange proteinkomplekser har en kompleks struktur som kan være små kjernenheter til store makromolekylene sammensetninger, og noen er membranbundne mens andre er frittflytende.

Eksempler på proteinkomplekser inkluderer ribosomer, som oversetter mRNA til proteiner; proteasomet, som bryter ned ubiquitinmerkede proteiner; og fotosystem II i kloroplaster som omsetter lysenergi til kjemisk energi. ATP-syntasen i membraner genererer deretter ATP ved utnyttelse av protongradient.

Proteinkompleksene er sentrale for mange celleprosesser, som translasjon, proteolyse, signaloverføring og kromosomvedlikehold. De er ofte dynamiske og kan skifte subenheter og konformasjon som respons på cellulære behov og miljøforhold.

Studier av proteinkomplekser bruker teknikker som cryo-elektronmikroskopi, røntgenkristallografi og krysskoblingsmasse-spektrometri for å avdekke struktur og interaksjoner. Forstyrrelser i disse kompleksene kan ligge til grunn for sykdommer som nevrodegenerative tilstander og kreft; proteasomhemmere brukes blant annet i kreftbehandling.