Prosessutslipp

Prosessutslipp refererer til klimagassutslipp som oppstår som følge av kjemiske reaksjoner i industriprosesser, og som ikke skyldes forbrenning av fossile brensler. Disse utslippene er derfor separate fra energirelaterte utslipp og regnes som direkte utslipp i nasjonale klimagassregnskap.

De viktigste kildene til prosessutslipp varierer når man ser på ulike sektorer, men cement- og kalkindustrien er blant de mest betydelige globalt. Ved kalsinering av kalkstein frigjøres betydelige mengder CO2 som følge av kjemiske omdannelser, uavhengig av hvor mye energi som brukes i prosessen. Også jern- og stålproduksjon og enkelte kjemiske prosesser bidrar til prosessutslipp gjennom reaksjoner som frigjør CO2 eller andre klimagasser.

Betydning og utfordringer er knyttet til at prosessutslipp ikke kan elimineres ved å redusere energiforbruk alene; CO2 frigjøres som en kjemisk følge av materialomdanning. Derfor kreves andre tiltak for å redusere disse utslippene, som bruk av alternative materialer eller råmaterialer, reduksjon av clinker i sementproduksjon, utvikling av lavkarbonteknologier, og i mange tilfeller karbonfangst og lagring (CCS).

Måling og rapportering av prosessutslipp følger internasjonale standarder for klimagassregnskap. I nasjonale inventarer klassifiseres disse utslippene som direkte utslipp og skilles fra energirelaterte utslipp. Dette er viktig for forståelsen av industriens karbonfotavtrykk og for utforming av effektive klimapolitikker.

Tiltak mellom annet fokuserer på materialbruk og byggematerialer, teknologiske løsninger som CCS, samt forskning på lavutslipp eller klimasmarte produksjonsprosesser for sektorer som sement, lime og metallproduksjon.