Projeksjonsoptikk

Projeksjonsoptikk er en gren av optikk som omhandler systemer som projiserer et bilde på en flate, vanligvis en skjerm. Slike systemer består av en lyskilde, et projeksjonsobjektiv og ofte bildebehandlings- og fargekomponenter. Hensikten er å gjengi bildet i en størrelse og oppløsning som passer til skjermen, opprettholde god lysstyrke og fargegjengivelse, og kontrollere avstand mellom projektor og skjerm gjennom kasteforholdet.

Grunnprinsippene inkluderer samlinger av optiske elementer som samler og projiserer lyset gjennom bildet, korrigerer for geometrisk forvrengning og fokuserer bildet på skjermen. Viktige begreper er kasteforhold, fokusering, keystone-korrigering og lyskildens intensitet. Kvaliteten påvirkes av optikkens korrigering av aberrasjoner, bildeoppløsning og fargebalanse, samt screenegenskaper som reflektert lysstyrke.

Det finnes ulike projeksjonstyper: filmprojeksjon (analoge eller digitale prosjektorer brukt i kinoer), lysbildesprojeksjon (overhead), og digitale projektorer basert på DLP, LCD eller LCoS-prinsipper. Digitale projektorer bygger bilder i piksler og støtter oppløsninger fra HD til 4K, samt fargegjengivelse og HDR. Short-throw og ultra-short-throw-projektorer gjør det mulig å få stor bildevisning på kort avstand.

Ytelse måles ofte i lysstyrke i ANSI-lumen, kontrast, oppløsning og fargegjengivelse. Lyskilden kan være lampe, LED eller laser. Rommets omgivelseslys påvirker opplevelsen, noe som gjør projeksjon vanlig i klasserom, møterom og kinoer.

Anvendelser inkluderer kino, undervisning, presentasjoner og hjemme kino. Utviklingen i projeksjonsteknologi har drevet høyere oppløsning, bedre fargegjengivelse og lavere latens, med økende fokus på digitale systemer og grønne lyskilder.