Problemstillingene

Problemstillingene refererer til settet av forskningsspørsmål eller problemstillinger som definerer hva et prosjekt eller en studie handler om. De tar et bredt tema og omsetter det til konkrete, undersøkbare spørsmål eller påstander som kan undersøkes og besvares gjennom forskning.

Formålet med problemstillingene er å gi forskningen retning og rammer. De styrer utformingen av litteraturgjennomgangen, valg av metode, datainnsamling og analyse, og de hjelper leseren å forstå prosjektets betydning og avgrensning. Gode problemstillinger fungerer som en nøkkel til å velge hva som skal undersøkes og hvilken type data som trengs.

Gode problemstillinger er klare, presise, gjennomførbare og relevante. De bør være forskbare innenfor tilgjengelige ressurser og tidsrammer, ikke altomfattende, og de skal kunne vurderes ut fra oppnådde resultater. De bør også være formulerbare slik at de enten kan besvares empirisk eller bidra til teoretisk innsikt.

Utforming skjer ofte gjennom lesing, diskusjon og utkast. Vanligvis presenteres en hovedproblemstilling med tilhørende delspørsmål eller hypoteser. Formuleringen kan være et spørsmål eller en påstand som beskriver et problem som skal undersøkes, og som kan operasjonalisere begrepene som studien vil måle.

Problemstillingene henger tett sammen med målene, teoretisk rammeverk, metodisk tilnærming og etiske overveielser. De brukes til å bestemme utvalg, datagrunnlag og tolkningsrammer og fungerer som referansepunkt gjennom hele prosjektet. I ulike disipliner kan betegnelsen variere mellom forskningsspørsmål, problemstillinger og hypoteser.