Prisstøtteordninger

Prisstøtteordninger er offentlige tiltak som påvirker prisnivået på varer og tjenester ved å bidra til høyere eller mer forutsigbare priser for produsenter, eller lavere og mer stabile priser for forbrukere. Hovedformålet er å stabilisere inntekter i produksjonen, redusere prisvolatilitet og sikre tilgang til essensielle varer, særlig i næringer med store svingninger.

Mekanismer kan være direkte støtte til produsenter per enhet eller som inntektsstøtte, garanterte eller minstepriser som myndighetene opprettholder ved å kjøpe inn eller sette pris, samt toll eller kvoter som begrenser konkurranse og dermed opprettholder prisnivået. Andre former inkluderer subsidier som reduserer produksjonskostnader og indirekte påvirker prisene, og offentlige kjøp for å stabilisere markedet.

Virkning og vurderinger: prisstøtte kan styrke inntekt og markedsstabilitet, men kan også medføre kostnader for budsjettet, markedsforvrengning og overproduksjon. Gamle eller utilstrakte ordninger kan skape ineffektivitet og handelstvister i internasjonale fora, for eksempel WTO-regelverket. Effektiviteten avhenger av utformingen, målretting og sammenhengen med annen politikk som konkurransepolitikk og regulering.

Eksempler inkluderer jordbruksstøtteordninger i mange land, prisgarantier for visse råvarer og tiltak som opprettholder spesifikke prisnivåer gjennom importvern eller offentlige kjøp.