Polyuretanskum

Polyuretanskum er et syntetisk skum som dannes ved reaksjon mellom polyoler og diisocyanater, ofte i nærvær av blåsningsmidler, katalysatorer og overflateaktive stoffer. Reaksjonen skaper en cellefylte polymerstruktur som kan tilpasses som rigid eller fleksibelt skum.

De viktigste inndelingene er rigid polyuretanskum og fleksibelt polyuretanskum. Rigid skum brukes hovedsakelig som isolasjon, mens fleksibelt skum brukes i møbler, Madrasser og bilseter. Innenfor disse ligger åpne celler (open-cell) og lukkede celler (closed-cell), som påvirker elastisitet, tetthet og vann- og lufttransport.

Produksjon skjer ofte som to-komponent-systemer: en komponent inneholder polyoler og katalysatorer, den andre inneholder isocyanat. Blåsningsmidler og i noen tilfeller vann bidrar til skumproming. Sprøyteskum (SPF) er en vanlig anvendelse i bygningsisolasjon og tetting.

Anvendelser omfatter bygningsisolasjon (vegger, tak), kjøle- og fryseapparater, emballasje, møbler og automotive innredning. Skumets lave tetthet og gode termiske egenskaper gjør det attraktivt i energisparing, mens mekaniske egenskaper og fuktmotstand varierer etter formulering.

Egenskapene avhenger av cellestruktur og formulering. Lukkede celler gir lavere permeabilitet og bedre varmeisolasjon, men kan være stivere og mer fuktfølsomme i visse varianter. Åpen celle er mykere og mer luftig. Brannprestasjon varierer og avhenger av fyllstoffer og tilsetninger; noen skum kan avgi giftige gasser ved forbrenning.

Helse og sikkerhet: isocyanater kan irritere hud, øyne og luftveier, spesielt under produksjon og sprøyting. Effektive ventilasjonsrutiner og riktig verneutstyr er nødvendig. Miljømessig står blåsningsmidler og polyoler i fokus for avfalls- og livsløpsspørsmål; industrien har beveget seg mot lav-GWP-blåsningsmidler og resirkulering/ombruk av skummet der mulig.