Plattformspesifikke

Plattformspesifikke refererer til komponenter eller deler av programvare som er tilpasset en bestemt teknisk plattform, slik som operativsystem, maskinvare eller kjøremiljø. Slike deler utnytter plattformspesifikke API-er, filstruktur, sikkerhetsmodeller og brukergrensesnittkonvensjoner, og kan derfor ikke uten videre kjøres på andre plattformer uten tilpasning.

I programvareutvikling skilles det ofte mellom plattformavhengig og plattformspesifikk kode. Plattformspesifikk kode er optimalisert for en bestemt plattform og kan gi bedre ytelse eller tilgang til unike funksjoner, for eksempel grafikk-API-er, kamera- eller sensor-tilgang på mobile enheter, eller spesifikke filsystemfunksjoner. Samtidig øker dette vedlikeholdskostnader og reduserer portabiliteten.

For å håndtere behovet for variasjon bruker utviklere ofte arkitekturer som separerer plattformspesifikk logikk i egne moduler, eller benytter abstraksjonslag, kompilasjonstidsbetingelser og runtime-detektering av tilgjengelige API-er. I tverrplattformprosjekter kan rammeverk bidra til å dekke flere plattformer, men det er ofte nødvendig å implementere plattformspesifikke deler for å utnytte plattformens særtrekk.

Eksempler på forskjeller inkluderer filstier og tilgangsmodeller, brukergrensesnittdesign som følger plattformens konvensjoner, samt distribusjonsmetoder som ulike pakkesystemer og installasjonsprosesser. Plattformspesifikke design er en avveining mellom ytelse og tilgang til spesifikke funksjoner versus portabilitet og vedlikehold.

I praksis vurderes behovet for plattformspesifikke løsninger mot prosjektets mål, tidsramme og forventet brukerbase for å bestemme riktig tilnærming.