Plassgrupper

Plassgrupper er et begrep som brukes om grupper av fysiske arealer eller posisjoner som er definert og avgrenset i planleggings- og forvaltningskontekster. En plassgruppe representerer en samling av individuelle arealer som deler funksjon, tilgang eller bruksmønster, og som derfor behandles samlet i planlegging og drift.

Avgrensing og dokumentasjon skjer gjerne med grenser som kan beskrives i kart eller planer, for eksempel som polygoner i et geografisk informasjonssystem (GIS). Metadatainformasjon knyttet til en plassgruppe kan omfatte funksjon (for eksempel sitte- eller parkeringsområde), kapasitet, tilgjengelighet, åpningstider og ansvarlig forvaltning. Bruk og behov kan endres over tid, og plassgrupper kan derfor revideres og oppdateres ved behov.

Områder hvor plassgrupper ofte benyttes inkluderer urban utvikling og offentlige rom, kultur- og idrettsanlegg, arbeidsplasser og utdanningsinstitusjoner, samt transportkorridorer og arealer i kjøpesentre. I slike sammenhenger bidrar inndelingen til å gjøre ressursbruk, vedlikehold, sikkerhet og tilgjengelighet enklere å planlegge og overvåke. For eksempel kan en offentlig plass deles inn i plassgrupper for ulike bruksområder (uformell plass, arrangementområde, servicetilbud), mens en arbeidsplass kan bruke plassgrupper for forskjellige teamsoner og fellesområder.

Terminologien varierer mellom sektorer og kommuner, og en plassgruppe kan derfor ha ulik betydning i ulike planer og prosesser. Konseptet har fellestrekk med andre inndelinger som områder, zoner eller funksjonelle arealer, men vektlegger ofte en samlet forvaltning av et definert sett av arealer med felles bruk.