Planterotasjon

Planterotasjon, eller planterotasjon, er en jordbrukspraksis der ulike typer avlinger dyrkes i samme område over flere sesonger eller år i stedet for å dyrke den samme avlingen kontinuerlig. Hovedmålet er å opprettholde eller forbedre jordkvaliteten, redusere skadedyr og sykdommer, og utnytte næringsstoffer på en mer balansert måte.

En typisk plan for planterotasjon deler avlingsskiftet inn i grupper basert på plantefamilier og næringsbehov. Vanlige grupper er korn/mais, belgfrukter, rotfrukter og grønnsaker/kapasitetsvekster. Belgfrukter bidrar med nitrogenfiksering, noe som kan styrke jordens nitrogennivå for neste års avling. Grønngjødsel og andre dekkvekster kan brukes mellom avlingene for å frøsette jordstrukturen og beskytte mot erosjon.

Rotasjonslengde varierer, men mange går over to til fire år eller lenger, avhengig av klima, jordtype og markedsforhold. Planen kan integrere grønngjødsel, avfall og kompost, og i noen tilfeller poteter eller andre utfordrende avlinger blir plassert i roterende sykluser med andre avlinger for å redusere sykdom og skadedyr.

Fordeler med planterotasjon inkluderer forbedret jordstruktur og helsetilstand, redusert behov for kjemiske inngrep, bedre utnyttelse av næringsstoffer, og naturlig produksjonskontroll av skadedyr og ugress. Utformingen krever planlegging, kunnskap om plantebehov og jordkjemi, og kan være utfordrende i små arealer eller under spesifikke markedsforhold.