Passengerfuglen

Passengerfuglen, eller passenger pigeon (Ectopistes migratorius), er en utdødd fugleart i duerfamilien som en gang var utbredt i Nord-Amerika. Den forekom i enorme flokker over store områder i den østlige delen av kontinentet, og dens migrasjoner var av en slik karakter at flokker kunne dekke horisonten.

Beskrivelse og utseende: Passengerfuglen var mellomstor til stor for en due, omtrent på størrelse med en vanlig husdue. Hannene hadde ofte mer livlig fargenyanser, mens hunnene og ungdommene var litt mer dempede. Pelsen var grålig med iriserende nyanser av grønt og purpur ved halsen; vingene og halen var mørkere. Fargen og mønsteret kunne variere noe mellom underarter og individer.

Distribusjon og habitat: Arten bredde seg over store deler av østre Nord-Amerika, særlig i løvskoger og områder med rike matkilder som bekk- og eikeraser. Under hekkesesongen samlet fuglene seg i enorme koloniområder i trær og migrerte deretter i lange, kontinuerlige flukter.

Økologi og mat: Fôret hovedsakelig på frø og frukt, inkludert nøtter fra eik og andre mast-trær. Flokkene søkte stadig etter matkilder og kunne vandre over svært store områder i jakt på mat.

Reproduksjon: Parene bygget reir i trær og la vanligvis et hvitt egg per kull, som ble ruget av begge foreldre i omtrent to uker. Etter klekking forlot kyllingene reiret for å følge foreldrene.

Nedgang og utdøing: På 1800-tallet ble befolkningen kraftig redusert av kommersiell jakt og habitatforringelse. Store flokker ble jaktet ned av menneskelig jakt og markedshandel, og arten vaklet raskt mot utryddelse. Den siste kjente ville art ble nyttårstallet observert på begynnelsen av 1900-tallet, og den siste fangenskapshannen, Martha, døde i Cincinnati Zoo i 1914. Passengerfuglen står som et av de mest kjente eksemplene på menneskelig forårsaket utdøing og har påvirket moderne bevaringspraksis betydelig.